En Gud, tre personer. Er dette en selvmotsigelse, eller faktisk den eneste logiske løsningen på våre spørsmål?
Francis Schaeffer skriver:
"...tre personer, som kommuniserer med hverandre og elsker hverandre, før noe ble skapt. Hvis det ikke var slik, ville vi hatt en gud som trengte universet like mye som universet trengte gud. Men Gud trengte ikke skape; Gud trenger ikke universet på samme måte som universet trenger Gud. Hvorfor? Gud er en Treenighet. Det tre personene i Treenigheten kommuniserte med hverandre før skapelsen. Dette er svaret på både det filosofiske og personlige problemet om enhet og mangfold. Enhet og mangfold kan ikke eksistere før Gud. Enhet og mangfold er i Gud selv."
Hvis Gud bare er èn, hvem elsket Gud før Han skapte verden?
Hvis Gud bare er èn, eksisterte logiske lover og kunnskap før skapelsen?
Hvis Gud bare er èn, hvem kommuniserte han med før skapelsen?
Hvis Gud bare er èn, er han da en person?
Treenigheten er ingen selvmotsigelse. Faderen, Sønnen, og Den Hellige Ånd utgjør EN Gud, enhet i mangfold, evig personlig felleskap. Her kan kunnskap begynne, og sannhet gir mening.
Treenigheten er ikke et matematisk problem. Det handler om Guds naturlige eksistens.
Ravi Zacharias har noen kloke ord om dette:
