lørdag 4. juni 2011

Er tankene våre bare kjemiske prosesser?



I et naturalistisk/ateistisk verdensbilde består vår selvbevissthet og tanker (sinn) bare av fysiske elementer.

Dette kan i utgangspunktet høres ganske fornuftig ut, da det eneste vi finner når vi undersøker en hjerne, er jo fysiske ting. (nerveceller, partikler, atomer...)

Men vi finner ingen tanke der. Hvor er den? Kan du ta en tanke og sette den i kjøleskapet? Nei. Tanker er mentale og immaterielle. Hva ligger bak den fysiske hjernen?

Forskjellen på våre immaterielle tanker og vår fysiske hjerne, er et stort problem for naturalismen/ateismen.

Er all tanke og sinn bare kjemiske prosesser? F.eks, kan mening og informasjon i en bok bare forklares ut ifra fysikken og kjemien til papiret og blekket? Har mening og tanke fysiske og kjemiske egenskaper som andre fysiske fenomen?

Hvis noen leter etter et ord ("jeg har det på tunga..."), hvem er det da som leter?

Hvis noen hadde spurt deg, "Hvor i kroppen din oppsto den tanken"?, ville du trodd han/hun var sprø, fordi mentale prosesser opptar ingen plass. Tanker og hjerneaktivitet henger sammen, men de er ikke identiske. Vi vet noe om mentale prosesser, men ikke på samme måte som fysiske prosesser, fordi tenkeren har en priviligert adgang til sine egne tanker.

Mentale prosesser presenterer seg selv, som betyr at vi er klar over dem umiddelbart og direkte i vår bevissthet.

Et annet "problem" som dukker opp, er "identitet over tid". Hvordan kan vi være sikker på hvem vi er, og at vi er den samme personen som vi ser på bilder fra vår barndom?

Vår fysiske kropp forandrer seg hele tiden. Huden vår byttes ut hver måned. Cellene i leveren byttes ut hver 6. uke. På 7 år har hvert atom i menneskekroppen blitt
byttet ut. Så, betyr det at hvert 7. år forvandles vi til en ny person?

Hvis materialismen er sann, er det vanskelig å unngå den konklusjonen. Hvis hvert atom i kroppen er blitt byttet med nye atom, på hvilken måte er en 21-åring samme person han var som 14-åring med mindre Gud sørger for en åndelig basis for personlighet?

Hvordan kan vi stole på hukommelsen vår, hvis hele hjernen vår har blitt byttet ut tre ganger innen den tiden vi går ut av skolen?

Den "JEG" som var tenåring, er den samme "JEG" som tenker tilbake. Våre erfaringer tidlig i livet, er faktisk med å forme resten av livene våre.

Sannheten er mental. Sannhet forutsetter immaterielle tanker. Sannhet er en mening, en tanke, noe mentalt. Naturalismen feiler her. Der er alle tanker et resultat av mekanisk nødvendighet. Men forandringer i atom-massen, er verken sann eller falsk, de er det de er. En fysisk bevegelse er ikke "sannere" enn en annen.

I naturalismen er det ingen "tanke" som kan gi en "fysisk forklaring" på virkeligheten. Hvis det ikke er noen tanke, er det heller ikke sannhet, og derfor kan ikke naturalismen være sann.

Hvis en sannhet, eller en tanke bare var fysiske bevegelser i hjernen, kunne ikke to personer ha de samme tankene. Èn fysisk bevegelse er en "nummerert" hendelse helt adskilt fra en annen. To personer kan ikke ha den samme bevegelsen, og en person kan ikke ha samme bevegelsen to ganger.

Hvis tanker bare er fysiske bevegelser ville hukommelse og kommunikasjon være umulig. (kommunikasjon forutsetter den samme ide, i minst to tanker samtidig.)
Så hvis vi kan tenke den samme tanken to ganger, må sannhet være mental, eller åndelig.

Forsøk har vist at det er en grense mellom tanke og hjerne. I ett forsøk med noen pasienter stimulerte forskere den delen av hjernen som styrer høyre arm, og høyre arm løftet seg av seg selv uten pasientens inflytelse. Så instruerte de pasientene til å motstå at høyre arm løftet seg da de ble stimulert. Og da klarte de ikke å løfte armene til pasientene med stimulans. Dette viser at tankene kan kontrollere hjernen.

Så har vi selvsagt forsøk med den kjente placebo-effekten. Man får en "sukkerpille" som man tror er virkelig medisin, og som umiddelbart setter i gang endringer i hjerneaktiviteten. Tankene kan forandre hvordan hjernen virker.

Hvis tankene bare er kjemi, kan vi ikke en gang bestemme selv hva vi skal tenke, og vi kan heller ikke ta rasjonelle valg, for naturlovene styrer hele showet, og mitt personlige "JEG" er redusert til en kropp full av kjemikalier som av nødvendighet bare følger naturlovene.

Et siste poeng. Mennesker kan skape informasjon. Informasjon er immateriellt, eller mentalt. Informasjon kan ikke oppstå i materie gjennom noen kjente naturlover. Det er heller ingen fysiske prosesser eller materialistiske fenomen som kan skape informasjon.


Kilder: Joe Boot, M.A. Robinson, G.Clark, W.Gitt, Salvatore Vuono (bilde).