onsdag 6. april 2011

Genetisk entropi, del 7. Kan mennesket redde seg selv?

Kan menneskelig inngripen seire over denne trusselen? Kan kunstig utvelgelse (rasehygiene) eller kloning løse problemet?
Rasehygiene:
I både moderne og urgammel litteratur finner man en generel oppfatning av at mennesket degenereres. Alle kulturer har legender om forhistoriske mennesker som var smarte, mektige, og som levde lenge. Darwins bok, ”Artenes opprinnelse”, introduserte en ny ide der en sterk og kontinuerlig utvelgelse ville kunne stoppe degenereringstrenden. Darwin brukte avl på dyr og planter som eksempel. I hans bok  Menneskets avstamming”, gikk Darwin lengre, og hevdet at det er behov for ”overlegne” raser (for eks den hvite rase), som kunne erstatte ”underlegne” raser. Dette ble en forløper til moderne rasisme, som nådde et høydepunkt i Hitlers Tyskland. Før 2. verdenskrig hadde mange land, inkludert USA, et rasehygiene-program styrt av myndighetene. Dette kunne være tvungen sterilisering av de ”udugelige”, og aggressiv promotering av abort mot underklassen. Etter 2. verdenskrig ble imidlertid alle åpne diskusjoner rundt dette lagt på is.
Sett i lys av det degenererende genom, bør rasehygiene bli vurdert på nytt? Dessverre skjer dette allerede, men det er hverken moralsk eller vitenskapelig forsvarlig. Denne boken kan ikke bli brukt til å støtte rasehygiene, men tvert i mot, argumentere mot det. Rasehygienens visjon er en vrangforestilling. Ingen former for utvelgelse kan stoppe degenerering, inkludert kunstig utvelgelse, som forklart tidligere. Vi kan selvfølgelig (teoretisk) velge ut egenskaper som høyde, vekt og hudfarge, men kan aldri klare å velge ut ”overlegenhet”, da det består av tusenvis av gener, millioner av baser, støy, og en stor dose subjektivitet. Evt mulige fordeler ved kunstig utvelgelse, ville bare kunne gi en ytterst liten forbedring av noen få spesifikke egenskaper. Men genomet vil fortsette å ”ruste”, i omtrent samme tempo.
Rasehygiene er et rasistisk konsept, og har alltid vært drevet av hovedaksiomet. Rasehygiene er ikke genetisk berettiget, det er tett knyttet til autoritære styresett, og undertrykker personlige rettigheter.

Kloning:

Å klone et menneske betyr å ta en celle fra et (overlegent) individ, for så å bruke denne cellen til å lage en eller flere kopier av det individet. Når det gjelder planter, er kloning den raskeste og sikreste metoden for utvelgelse.


Når vi vet dette, er det kanskje rart at kloning av mennesker ikke har vært sterkere promotert. Men likevel, sett bort fra moralske og sosiale problemer ved kloning, vil kloning i beste fall gi en kortsiktig gevinst, men garanterer en langsiktig genetisk degenerering.

I en serie av kloner, vil mutasjoner hope seg opp over tid. Selv ved utvelgelse av de beste ”stam-klonene” i serien, vil ikke nedgangen stoppe. Det vi har lært om seksual reproduksjon i denne boken, gjelder også for kloner. Netto informasjon går ned.
Foreløbige kloningseksperiment indikerer at kloning av dyr ikke en gang kan produsere kortsiktige genetiske fordeler. Klonede dyr viser rutinemessig umiddelbare og betydelige genetiske skader.
Hvorfor?

Klonede dyr viser ofte genetiske skader som ”pre-aldring” (for tidlig aldring). Den største grunnen til dette er at mutasjoner bygger seg opp i de ”somatiske” cellene (ikke-reproduktive celler).Normale reproduktive celler er ”designet” til å gjennomgå færrest mulig celledelinger mellom hver generasjon, da det minimerer opphopningen av mutasjoner pr generasjon. Derfor har vi ”bare” 100 mutasjoner (skrivefeil) pr generasjon. For somatiske celler (inkl stamceller), er celledelingen mye hyppigere en i de normale reproduktive cellene, så mutasjonsraten er mye høyere, og øker med alderen. Når vi vokser og blir eldre, blir hver celle i kroppen vår mer og mer mutant, og unik (klone eller ei). Ca. en mutasjon pr celledeling. Derfor vil en klone alltid være ”underlegen” sitt voksne ”kilde-individ”. Klonen vil ”overta” de orginale mutasjonene til kilden, og i tillegg ”overta” aldringen fra kilden, og fortsette med sin egen aldring. F.eks hvis kilden blir klonet når han er 30 år gammel, vil klonen starte livet sitt som ”30 åring”.

Pga alt dette vil en klone kunne sammenlignes (med tanke på degenerering), med normale reproduktive individ, mange generasjoner inn i fremtiden. En klone er som en skygge av hva vi kan vente oss i fremtiden. Det går nedover, ikke oppover.
Derfor: Kloning er ikke løsningen på genetisk degenerering.

Del 8. Kan naturlig utvelgelse skape?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar